En fersk studie av 58 tenåringsmødre som sammenlignet dem med eldre mødre og vanlige tenåringer ved å la alle lytte til opptak av barnegråt fra smerte eller sult. Tenåringsmødrene reagerte emosjonelt som vanlige mødre på barngråten, men de reagerte fysiologisk som tenåringer uten barn: i motsetning til de eldre mødrene fikk de ikke økt puls eller økt kortisolnivå. Etter å ha lyttet til barnegråten var i tillegg de eldre mødrene mer oppmerksomme på barna sine i en 15-minutters lekeøkt, mens tenåringsmødrene blant annet brukte mer tid på å se bort. Forskjellen var til stede selv om man kontrollerte for eksperimenttidspunkt og fedrenes sosioøkonomiske status.
Forskernes konklusjon var at tenåringsmødre er dårligere tilpasset små barn, fysiologisk og adferdsmessig - kanskje fordi hjernene deres fortsatt er i utvikling? I så fall betyr det at tenåringsmødre er et problem som ikke nødvendigvis løses best med bedre støtteordninger for mødrene osv., men kanskje heller ved å forsøke å hindre at noen blir tenåringsmødre i første omgang.
Når det er sagt, så er det forøvrig interessante resultater sett i et evolusjonspsykologisk lys. Med et stort forbehold om at vestlige tenåringsjenter er like modne som tenåringsjenter var i steinalderlandsbyer, burde mennesker være godt tilpasset barneoppdragelse så tidlig som mulig. Kanskje er det slik at hjerner som er så kompliserte som våre uansett tar tid å utvikle, slik at det er bedre (fra genenes synspunkt) å gi en middels god oppvekst til ett barn enn å ikke bli tenåringsmor i det hele tatt? Vi får prise oss lykkelige for at det ikke lenger er genene som er i full kontroll over livene våre, slik at vi kan gjøre det vi kan for å hindre at jenter blir mødre tidligere enn de kanskje burde.
Kilde: BPS Research Digest
5 kommentarer
Hvorfor skal man liksom være en bedre mor fordi man får høyere puls og økt kortisolnivå? Begge deler er jo ganske så direkte linket til stress.
Ser de samenhenger mellom stress og godt moderskap?
Det er mulig sammendraget ikke viser alt, men dette var ganske så fjasete, synes jeg.
Jeg synes også det er ganske utrolig at du “tagger” denne med abort, btw.
Kortisol og blodtrykk viser ikke at alle tenåringsmødre er dårlige mødre, men det viser at tenåringsmødre (som gruppe) er biologisk (og ikke bare sosialt) annerledes enn andre mødre (som gruppe). Det er også vist at kortisolnivå henger sammen med hvor godt du synes ungen din lukter, og de som er mer sympatisk innstilt mot barnegråt får høyere puls av å høre på barnegråt. Jeg tok kanskje for gitt at tenåringsmødre generelt sett er dårligere mødre (obs: alle tenåringsmødre er ikke nødvendigvis dårlige mødre!), men det tok ikke så lang tid å få bekreftet:
“adolescent parents clearly need support to overcome problems in maternal mental health, quality interactions with their children, their children’s health and development, and their future lives” (Letorneau 2004).
I tillegg er det en del komplikasjoner i spedbarnsfasen:
“Maternal complications due to adolescent pregnancy include, among others: anemia; pregnancy induced hypertension; sexually transmitted diseases; and premature labor and delivery. The most common complications concerning the infant are related to: low birth weight, due either to prematurity or intrauterine growth restriction; infection; chemical dependence (due to maternal substance abuse); sudden infant death syndrome; and increased morbidity and mortality during the 1st year of age.” (Malamitsi-Puchner 2006).
Det er heller ikke noen (statistisk sett) fordel å være barn av en tenåringsmor: “Infants who are born to teen mothers are at risk for low birth weight and physical neglect and abuse; at school age, these children are more likely than children born to adult women to have trouble with school achievement, and they are at risk for becoming teen mothers or fathers themselves.” (Elfenbein 2003)
Betyr dette at alle tenåringsmødre er dårlige mødre? Nei. Betyr dette at jeg mener ingen av problemene ovenfor er knyttet til sosioøkonomiske problemer? Nei, overhodet ikke. Men funnene i den opprinnelige undersøkelsen viser på at tenåringsmødre reagerer på spedbarn på en annen måte enn andre mødre, også etter at vi har tatt hensyn til sosioøkonomiske forhold hos både mor og far. De ligner faktisk på sine jevnaldrende - og ergo er det kanskje grunn for å si at barn ikke bør bli foreldre, uansett hvor gode støtteordninger vi har.
Grunnen til at jeg tagget den med abort var vel delvis provokativt, men abort er faktisk en måte å redusere antallet tenåringsmødre på: Å tvinge noen til å ta abort er forkastelig, men de som mener abort ikke er noen akseptabel utvei bør da sporenstreks sette alle kluter til for å drive med seksualopplysning. Merkelig nok har jeg ikke inntrykk av at de som er mot abort nødvendigvis er så positive til gratis kondomer og p-piller.
Forresten skal du ha takk for en god kommentar, Victoria. Det jeg skrev i forrige kommentar burde jeg tatt med da jeg skrev posten, men av og til går det litt fort i svingene.
Hvis man skal se dette i evolusjons-sammenheng, så er det jo litt dumt at de har tatt tenåringer som ett segment. Jeg tipper det er stor forskjell på en 13-åring og en 19-åring både på den ene og den andre måten.
I steinalderen var det kanskje også slik at stammesamfunnet var sammensatt slik at de eldre kvinnene hjalp de yngre med barneoppdragelse etc. På den måten var det ingenting i veien for at selv tenåringer fikk barn.
Send en kommentar